Ryggmargsstimulator
Ryggmargs- stimulator
Vi hører om smertepasienter som får «operert inn ryggmargsstimulator».
Det høres veldig dramatisk ut!
Men, hva innebærer egentlig denne formen for smertebehandling?
?
Etter at jeg ble medlem i FKS så har jeg møtt flere pasienter som har fått operert inn ryggmargsstimulator. Pasientene det gjelder forteller om gode erfaringer med behandlingen. Derfor har jeg blitt nysgjerrig på hvordan det hele fungerer. Bare navnet «ryggmargsstimulator» kan jo ta pusten av noen og enhver.
I medisinsk sammenheng så er jeg en menigmann. Den første delen av artikkelen, som jeg har skrevet, er derfor basert på en runde med «Google & YouTube research». Den andre delen av artikkelen er skrevet av Marte Frimand, og ble opprinnelig publisert i portalen «www.altomdinhelse.no».
Av Per T Johansen, Sentralstyret FKS
Ryggmargsstimulator er et behandlingsalternativ for pasienter med kroniske smerter. Hvis du lider av utmattende kroniske smerter i rygg, armer eller bein, så kan du være en kandidat for ryggmargsstimulator.
Det fungerer best for behandling av nerve smerter, men kan også hjelpe mennesker som lider av leddgikt, ryggstenose eller andre ryggplager. Generelt, er ryggmargstimulator reservert for pasienter som ikke har effekt av ordinær kirurgi, eller som ikke er kandidater for slike operasjoner.
En ryggmargsstimulator består av en elektronisk enhet som leverer milde elektriske impulser til ryggmargen via ledninger og elektroder.
Disse impulsene blokkerer smertesignaler og forhindrer disse i fra å nå fram til hjernen. Denne teknologien er ikke ny, men har vært brukt i forbindelse med smertebehandling siden 1960 tallet. På verdensbasis, spesielt i USA, blir det forsket mye på denne formen for smertebehandling. Ryggmargsstimulatorer blir kontinuerlig oppdatert og forbedret for å optimalisere pasientens erfaringer og behandlingsresultat.
En nyttig egenskap med behandlingsformen er at pasienter kan prøve den ut før man eventuelt opererer inn en permanent stimulator. Et enkelt prøveinngrep gir svar på om en ryggmargsstimulator kan ha effekt for deg. Om prøveinngrepet reduserer smertene dine, så kan du være ganske sikker på at et permanent implantat også vil fungere bra.
Under prøveinngrepet blir en liten ledning med elektrode felt inn i epidural området rundt ryggmargen. Den andre enden av ledningen festes til et batteridrevet apparat som kan festes til buksebeltet, eller bæres på andre måter. Etter prøveinngrepet blir man skrevet ut og kan teste hvordan løsningen fungerer i praksis.
Noen ryggmargstimulatorer bruker en lavfrekvent strøm til å erstatte smerteopplevelsen med en mild form for parestesi. Det kan beskrives som en mild fornemmelse av prikking, kløe, nummenhet, maurkryping eller lokale temperatursvingninger. Andre stimulatorer bruker høyfrekvent stimulering eller impuls behandling til å maskere smertene uten noen form for parestesi. En parestesi fri behandling er vanligvis et alternativ på de fleste stimulatorer.
Ryggmargstimulator er et dokumentert alternativ,
som over tid har vist gode resultater for en gruppe kroniske smertepasienter.
Selv om smertene ikke forsvinner helt,
så rapporteres det om redusert medisinbruk med mindre bivirkninger,
økt aktivitetsnivå og mer tid med familien.
Med økt livsutfoldelse så øker også livskvaliteten.
Hvordan står det til i Norge med hensyn på behandling med ryggmargsstimulator?
Nå skal vi møte Ann Karin Sæther, som har fått operert inn en ryggmargsstimulator. Hun har levd med kroniske smerter i mer enn 17 år. Denne delen er skrevet av Marte Frimand, og hun belyser også temaet med uttalelser i fra norske leger.
Nytt liv med stimulator-behandling
Ann Karin Sæther. Foto: privat
Ann Karin Sæther har levd med nervesmerter i den ene armen i 17 år. Livet har kun dreid seg om smerter og smertebehandling. Da hun for fire år siden fikk operert inn en ryggmargsstimulator, ble hverdagen snudd helt på hodet, og livet ble plutselig verdt å leve.
– Det er helt fantastisk. Jeg har ikke vært så frisk som jeg er nå på 17 år. Jeg kan kjøre bil oftere, jeg sitter i kommunestyret og fylkesstyret, og det er jeg som styrer livet mitt – ikke smertene og behandlingene, sier Sæther.
Sæther er født med et hemangiom, eller et fødselsmerke, på den ene armen. Hemangiomet begynte å vokse innover, og lagde svulster på blodårene. Da Sæther var 14 år gammel, bestemte legene seg for å operere. To hovednerver i armen ødelagt under operasjonen. Etter ytterligere elleve operasjoner, endte Sæther opp i det hun selv kaller et smertehelvete.
Ble raskt mye bedre
– De siste 17 årene har jeg vært innlagt på sykehuset hver tredje til fjerde uke for å få intravenøs smertebehandling. Medisinene jeg har fått har vært sterke, og jeg har levd i en dop-boble. Det har ikke vært noe liv, sier Sæther.
I dag er Sæther 50 prosent smertefri. Hun har ikke vært inne på sykehuset for intravenøs smertebehandling siden hun fikk operert inn stimulatoren.
– Hadde jeg fått tilbud om denne behandlingen for 17 år siden, kunne jeg helt sikkert ha vært i jobb. Jeg er snart 60 år, så for meg er det for sent, men jeg håper andre ikke trenger å vente like lenge, sier hun.
Elektroder ved ryggmargen
Ved behandling med ryggmargsstimulator, legger man en tynn elektrode inn epiduralt med en nål gjennom huden. Elektrodene blir liggende i nærheten av ryggmargen. Det er snakk om et mindre kirurgisk inngrep i lokalbedøvelse med lav risiko.
– Så setter man strøm på de aktuelle punktene langs elektrodene. Strømmen virker som motild mot smertene. Pasienten får også operert inn et lite batteri under huden, og får en fjernkontroll der de selv kan styre styrke og type strømstimulering, sier Audun Stubhaug, professor ved Ullevål universitetssykehus.
Batteriet varer som regel i ett til fem år før det må byttes. Det finnes også oppladbare batterier som varer opp til ti år.
Audun Stubhaug, professor ved Ullevål universitetssykehus. Foto: Eli Synnøve Gjerde, OUS
Virker på mange typer smerter
Ryggmargsstimulering brukes oftest hos pasienter som har hatt prolaps i rygg eller nakke som er plaget av nervesmerter i ben eller armer. Pasienter med nervesmerter etter skader og operasjoner i ben eller armer, og pasienter med smertefull polynevropati, for eksempel på grunn av diabetes, er også aktuelle for behandlingen. Videre kan pasienter med komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) oppnå smertelindrende effekt.
Pasienter med angina pectoris, som ikke responderer på annen behandling, er en annen gruppe som ofte har god nytte av ryggmargsstimulering. I tillegg kan enkelte pasienter med perifer karsykdom respondere positivt på denne behandlingsformen.
Et verktøy
– Det jeg syns er så fint med ryggmargsstimulatoren, er at den gir pasienten et verktøy de kan lære å bruke selv. Mange smertepasienter har symptomer som kommer og går, og kan regulere stimulatoren i takt med symptomene, sier Stubhaug.
Liten effekt av medikamenter
Sozaburo Hara er spesialist i nevrokirurgi ved Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs hospital. Han forteller at mange smertepasienter går på sterke medisiner, men at effekten er marginal.
– Vi vet at sterke medisiner ikke har god nok dokumentert effekt på kroniske nervesmerter. Likevel fortsetter en del å ta medisinene, kanskje fordi de føler at det er det eneste de har, sier Hara, som leder en forskningsgruppe som skal se på effekten av ryggmargsstimulering.
Sozaburo Hara, spesialist i nevrokirurgi ved Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs hospital. Foto: privat
Spennende forskning
– Ryggmargsstimulator har vært gjenstand for forskning i lang tid, men kvaliteten på forskningen har ikke vært bra. Dette skyldes blant annet tekniske begrensninger forbundet med den tradisjonelle typen stimulator. Med de nye stimulatorene kan vi, med pasientenes samtykke, veksle mellom å slå av og på uten at de kjenner om de mottar stimulering eller ikke. Dette gir bedre muligheter til å studere sammenhengen mellom smerteopplevelsen og virkningen av stimuleringen, sier Hara.
I dag er de fleste som får tilbud om ryggmargsstimulator på St. Olavs hospital pasienter med kroniske ryggsmerter etter ryggoperasjoner. Hara håper de i fremtiden kan tilby behandlingen til andre pasientgrupper også.
Av Marte Frimand
