SMERTE KOSTER OSS 150 MILLIARDER KRONER – I ÅRET
Av Geir Bornkessel, brukerrepresentant
Mens langvarig smerte koster samfunnet dyrt, betaler også pasientene en høy pris i form av lidelse og dårlig livskvalitet. Nå må politikerne våre prioritere et av de største helse- og samfunnsproblemene i vår tid.
Forskning viser at 35 – 55 prosent av voksne i Norge har langvarig smerte i en eller annen form. Dette koster samfunnet svimlende summer: 150 milliarder kroner i året. Denne summen omfatter blant annet tap av arbeidstid og produktivitet, samt bruk av helsetjenester. Så kan man spørre seg om hvilke helsetjenester, for smerteklinikker nedbemannes og legges ned. Flesteparten av pasientene må behandles i primærhelsetjenesten, men der mangler fastleger og andre helsearbeider kunnskap om smerte og smertebehandling. Tilbake står pasienten med et smertepåvirket liv og mangelfullt tilbud om hjelp.
Et personlig og samfunnsmessig problem
Jeg ble amputert etter en feilbehandling i 2004. Etter flere operasjoner måtte knefunksjonen fjernes i 2009–2010. I dag har jeg et elektronisk kneledd. Jeg lever et godt og aktivt liv, men jeg lever også med smerter hver dag.
Jeg har stumpsmerter og fantomsmerter. Det svir og brenner, og jeg velger ofte å kalle det «livlig» i stedet for vondt. I tillegg får jeg smerteattakker én til to ganger i måneden. Da kan smerten være svært intens, komme med få minutters mellomrom og vare i opptil et døgn.
Dette handler likevel ikke bare om meg. Det handler om et smertefelt som altfor lenge har vært for lite synlig i helsepolitikken.
Gjennom mer enn 20 år har jeg arbeidet med brukermedvirkning, blant annet i Helse Sør-Øst, Sunnaas og Oslo universitetssykehus. I dag sitter jeg i brukerutvalget ved Ahus og i styrene i FKS Oslo og Akershus, Momentum Øst og FFO Oslo og Akershus. Jeg møter pasienter med ulike diagnoser, men én erfaring går igjen: Langvarig smerte påvirker hele livet.
Så mange som 1,5 million mennesker i Norge lever med langvarige smerter i dag. Det er en betydelig gruppe, og smerte er dermed en av våre store helseutfordringer. Likevel opplever mange at hjelpen kommer sent, tilfeldig eller uten god sammenheng. Noen får hjelp hos fastlegen. Noen blir henvist til en smerteklinikk. Andre får avslag, eller avslutter et spesialisttilbud uten å vite hva som skjer videre.
Hva trenger vi nå?
Vi trenger ikke én behandling for alle. Smerte er sammensatt, og behandlingen må alltid vurderes individuelt. Men vi trenger et system som henger bedre sammen rundt pasienten.
Politikerne bør derfor prioritere fire ting: mer kapasitet og kompetanse i smerteklinikkene, bedre samarbeid mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste, tydelige pasientforløp også etter avslag eller avsluttet behandling, og bedre deling av smertefaglig kunnskap i hele landet.
Smertepasienter trenger ikke medlidenhet. De trenger at smertefaget blir tatt på alvor. Mange kan leve gode og meningsfulle liv med smerter, men ingen skal måtte bruke kreftene sine på å finne fram i et system som ikke henger sammen.
Nå må vi løfte smertefeltet – sammen.
Kilde for tallene: Folkehelseinstituttet, «Langvarig smerte i Norge» (oppdatert 15. september 2026).
Stubhaug, A., Hansen, J. L., Hallberg, S., Gustavsson, A., Eggen, A. E., & Nielsen, C. S. (2024). The costs of chronic pain-Long-term estimates. European journal of pain (London, England), 28(6), 960–977. https://doi.org/10.1002/ejp.2234
