Hva er kronisk smerte?

Smerter, kroniske – faktaark med helsestatistikk

Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn.

Hva er kronisk smerte?
Kronisk smerte defineres oftest som smerte med varighet på seks måneder eller mer (1). Det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper:

Nosiseptiv smerte – smerte som skyldes vevsskade, for eksempel revmatiske leddsykdommer med leddskade.
Nevropatisk smerte – smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias.
Idiopatisk smerte/sammensatt smerte – smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter.
De hyppigste kroniske smertetilstandene oppstår i muskler og skjelett (2). Oftest er dette uspesifikke rygg- og nakkesmerter og andre smerter av ukjent eller sammensatt årsak. Men det kan også være smerter som skyldes trykk på nerverot (for eksempel ischias), og ulike revmatiske lidelser.

Andre kroniske smertetilstander inkluderer hodepine, ulike mage- og underlivssmerter, smerter etter skader og kirurgi, smerte i forbindelse med hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser.

Selv om årsakene til kronisk smerte kan være sammensatte og svært forskjellige, er det fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, symptomer, konsekvenser og behandling. Derfor anses ofte kronisk smerte å være en egen lidelse, uavhengig av årsak (3).

Kroniske smerter hos barn og unge
Forekomsten av kronisk smerte hos barn og ungdom er dårlig kartlagt i Norge, men forbruket av smertestillende legmidler og tall fra andre land tyder på at kronisk smerte også er vanlig i ungdomsårene (8). I Levekårsundersøkelsen 2005 rapporterte foreldre at 6 prosent av barna i aldersgruppen 6-10 år hadde kriniske smerteplager og 12 prosent av ungdom i alderen 11-15 år.

En studie av 12-15 åringer i Sør- og Nord-Trøndelag viser at 17 prosent var regelmessig plaget av hodepine, magesmerte, ryggsmerter eller smerter i armer/bein (9). Forbruk av smertestillende medisiner blant norske 15-16 åringer er høyt og har steget betydelig siden 2001 (10).

Kroniske smerter hos voksne
Anslagsvis 25-30 prosent av voksne i Norge har kroniske smerter.
De fleste kroniske smertetilstander blir vanligere med økende alder. Økningen med alder skyldes trolig i hovedsak økt sykelighet, men det er også holdepunkter for at mekanismer som demper smerte (for eksempel endorfiner) er mindre effektive hos eldre, og at dette kan bidra til økt smertefølsomhet (11 ). Enkelte studier viser utflating eller svak nedgang av smerteplager etter 60 års alder, men dette kan skyldes manglende data for personer på sykehjem og sykehus.

Kroniske smerter er mangelfullt kartlagt i Norge. I tillegg er forekomsten av mange sykdomstilstander som gir kronisk smerte, ukjent. Som følge av dette har man ikke grunnlag for å si om forekomsten har endret seg over tid.

Kroniske smerter hos kvinner og menn
Kvinner er rammet av kronisk smerte i langt høyre grad enn menn og rapporterer også sterkere smerte enn menn med tilsvarende lidelse (12). Denne kjønnsforskjellen oppstår først etter puberteten. Det antas at kjønnshormoner kan forklare deler av forskjellen (12). Kjønnsforskjeller i smerte bidrar i vesentlig grad til høyere sykefravær og uførhet blant kvinner.

Forekomst av kroniske smerter hos voksne
Kronisk smerte er vanligere blant personer med lav inntekt og utdanning, men det er usikkert om dette skyldes yrkesbelastning eller mer generelle sosioøkonomiske faktorer.
Fra USA er det kjent at enkelte etniske minoriteter har økt smertefølsomhet og opplever kronisk smerte som mer intens og invalidiserende enn befolkningen for øvrig (13). Helseundersøkelsene i Oslo (2000-2002) viser at forekomsten av muskel- og skjelettplager er høyere blant utenlandsfødte (43 prosent) enn blant norskfødte (33 prosent). Utenlandsfødte rapporterer også i høyere grad at plagene går utover abeidsevnen. Mulige forklaringer kan være sosioøkonomiske og kulturelle forskjeller, forkjeller i arbeidsbelastning og genetiske forskjeller.

Kroniske smerter og psykisk helse
Kroniske smerter øker risikoen for redusert psykisk helse og faren for avhengighet av vanedannende medisiner. Kroniske smertepasienter har to-fire ganger høyere forekomst av angst og depresjon og dobbelt så stor forekomst av selvmord som befolkningen forøvrig (30, 31). Søvnproblemer er også vanligere.

Forårsaker uførhet og sykefravær
Kroniske smerter er den hyppigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet i Norge i dag. Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen i 41 prosent av de sykefraværsdagene som ble dekket av folketrygden i perioden januar-juni 2009. Blant uføretrygdemottakere (2007) var muskel- og skjelettlidelser årsaken i 32 prosent av tilfellene. Statistikken inkluderer ikke andre typer smertetilstander og betydningen av kroniske smerter har derfor trolig større betydning for sykefravær og arbeidsdeltakelse enn disse tallene tilsier. En analyse av data fra Levekårsundersøkelsen 2005 (6) viser at kroniske smerter forklarer 54 prosent av uførhetstilfellene.

Risikofaktorer og beskyttende faktorer
Arvelighet
Genetiske faktorer har betydning for utvikling av kroniske smertetilstander og for smertefølsomhet (15, 16). Tvillingstudier viser at om lag halvparten av risikoen for å utvikle kroniske smerter skyldes genetiske faktorer – arveligheten er 30 – 70 prosent (14).

Arbeidsbelastning
Smerter i korsryggen og nedre del av ryggen er vanligst blant yrkesgrupper som utfører tungt fysisk arbeid. Smerter i øvre del av ryggen, skuldre og armer er vanligere blant personer som har lettere og mer stillesittende arbeid, som for eksempel legesekretærer (17). Selv om det kan være usikkert i hvilken grad plagene skyldes rekruttering til yrket, så tyder dette på at yrkesbelastninger er av betydning.

Smertefølsomhet
Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Hos personer med ulike lidelser, blant annet fibromyalgi, er det dokumentert endringer i de mekanismene som regulerer smerte i ryggmargen og i hjernen (18). Det er usikkert om økt smertefølsomhet er en årsak til eller en følge av kronisk smerte.

Psykiske faktorer
Psykiske faktorer har en viss betydning for smerte. Kirurgiske pasienter med mye angst og depresjon opplever sterkere smerte etter operasjonen enn pasienter med lite angst og depresjon (19). Angst og depresjon gir trolig også økt risiko for å utvikle kronisk smerte (20).

Samspillet mellom smerte og psykisk helse er sammensatt. Kroniske smerter og psykiske lidelser virker trolig gjensidig forsterkende (21), men psykiske vansker er neppe en grunnleggende årsak til smerter.

Bivirkninger av kirurgisk inngrep
Kroniske smerter kan i enkelte tilfelle være et resultat av behandling. Dette gjelder særlig kirurgiske inngrep. Avhengig av operasjonstype får 10-50 prosent kroniske smerter etter kirurgi. Smertene er alvorlige hos 2-10 prosent av disse (22). I en norsk studie av unge, friske kvinner som hadde fått kosmetisk brystkirugi, rapporterte 13 prosent spontan smerte og 20 prosent smerte ved berøring ett år etter operasjonen (23).

Beskyttende faktorer og forebygging
Fysisk aktivitet virker trolig beskyttende mot å utvikle kronisk smerte gjennom å aktivere smertereduserende mekanismer. Fysisk aktivitet er derfor også en viktig del av smertebehandlingen. Tiltak for å redusere tung og/eller ensformig fysisk belasting i arbeidslivet kan trolig bidra til å redusere forekomsten av kroniske smerter.

Utover dette må forebyggende tiltak i hovedsak rettes mot de enkelte lidelsene. For eksempel vil bedre kirurgiske teknikker som minimerer nerveskade, forebygge kroniske smerter etter operasjonen. Forebygging av beinskjørhet kan hindre sammenfallsbrudd i ryggen som ofte gir betydelige kroniske smerter.

Behandling
Smerter er trolig den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet (26). En svensk studie fant at 28 prosent av pasientene i allmennpraksis hadde en eller flere medisinsk definerte smertetilstander (27). Tilsvarende tall er funnet i Danmark (28), der det også er vist at kroniske smertepasienter har fire-fem ganger flere liggedøgn på sykehus enn befolkningen for øvrig (29). Tilsvarende tall for norske forhold er ikke publisert.

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for rett til prioritert helsehjelp ved smertetilstander (32). Helse- og omsorgsdepartementet har også pålagt de regionale helseforetakene å styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Internasjonalt anbefales tverrfaglig tilnærming til smertebehandling.

Smertestillende legemidler
Den vanligste behandlingsmetoden for kroniske smerter er smertestillende midler. Både sterke midler som opioider (morfinlignende midler) og svakere midler av typen smertestillende/feberdempende og såkalte NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) benyttes.

Referanse til denne artikkelen: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsetilstanden i Norge. Kroniske smerter.