Foreningens drivstoff
Refleksjoner
Våren 2019 ble jeg valgt inn i FKS sentralstyret. Det har vært en spennende periode med både opp- og ned-turer. I denne kronikken ønsker jeg å fortelle hva jeg har jobbet med, samt dele mine erfaringer med å sitte i sentralstyret. Fancy grafikk og web-design er det lite av her, nå får språket formidle budskapet nesten helt alene.
Min hovedoppgave har vært å utvikle en ny webportal til foreningen. En moderne hjemmeside åpner flere muligheter for FKS. Ved flere anledninger belyser jeg hvordan vi kan ta i bruk og utnytte mulighetene på forskjellige måter.
Underveis har jeg fått andre oppgaver ramlende ned i fanget, som for eksempel å overta jobben med portalen barnehodepine.no.
Mye tid har også gått med til å skrive artikler. Verdien av at FKS medlemmer skriver på vegne av foreningen må ikke undervurderes. Dette gjelder ikke minst alle som sitter i sentralstyret. Jeg forsøker å belyse temaet så godt jeg kan.
En periode var det et massivt press om at jeg også skulle overta redaktør jobben for bladet vårt, Glimt. Jeg overlevde ikke mindre enn 3 overtalingsforsøk med diverse smøring (Nei, ingen av damene tok av seg klærne). Det at Glimt i praksis har stoppet opp er et sykdomstegn for foreningen. Jeg har gjort meg mange tanker om dette, og presenterer noen grep som kanskje kan få fart på Glimt igjen.
Et underliggende tema i hele kronikken, er å få fram hvilke utfordringer foreningen må løse for at den synkende medlemstrenden skal snu.
Den gang jeg var i jobb…
I dag er det 15 år siden jeg var i jobb. Jeg jobbet med utvikling av software, nærmere bestemt programmer, applikasjoner som skulle kjøre i operativsystemet Windows. Jeg kan flere programmeringsspråk, men har mest erfaring med objektorientert C++ og C# .net. Det var hektiske arbeidsdager med skriving av kildekode, design av software arkitektur, møter, rapportskriving og mye mer. Jeg savner arbeidslivet veldig mye.
FKS Sør-Rogaland
Våren 2019 var jeg på et åpent møte i FKS Sør-Rogaland. Birger Aam er leder for denne lokalavdelingen og han tok etter hvert kontakt med meg angående utvikling av ny hjemmeside. Jeg ble forespurt om jeg kunne lage en ny og mer moderne portal for FKS. De som har erfaring med utviklingsarbeid i IT bransjen vet at man kontinuerlig må lære seg ny teknologi og holde seg oppdatert på nye og mer effektive måter å gjøre ting på. Da jeg takket ja til denne jobben for FKS så var jeg også klar over at jeg måtte sette meg inn i dagens teknologi for utvikling av hjemmesider. Ny teknologi og nye måter å tenke på har alltid fasinert meg, så jeg tok fatt på oppgaven med entusiasme og ydmykhet.
Inn i sentralstyret?
For å utvikle en hjemmeside trenger man ikke så mange fasiliteter. En pc med tilgang til internett, og tid til konsentrert arbeid i rolige omgivelser, er en god start. Derfor ble jeg overasket over at Rune ville ha meg inn i sentralstyret. Jeg kunne utmerket godt ha laget en ny hjemmeside uten deltagelse i sentralstyret. Men når tilbudet kommer, så takker man selvfølgelig ja. Det har vært hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Alle i sentralstyret brenner for foreningen. I fra mine 2 år i sentralstyret har jeg fått innsikt i hvordan foreningen drives, samt hvilken tilstand foreningen befinner seg i.
Portalen
Første utkast av den nye hjemmesiden ble publisert på sensommeren i 2020. Den er utviklet i WordPress og er en topp moderne plattform som åpner mange muligheter for FKS. I skrivende stund har portalen et klassisk format med forside, informative sider, sider for lokalavdelinger og en serie med artikler. I dette avsnittet går jeg igjennom relevante endringer, utvidelser og ny funksjonalitet som vi kan ta i bruk.
Hvordan kan FKS bruke moderne teknologi til å vokse? Vi vil ha fornøyde medlemmer og mange av dem.
Generelt innhold om FKS og Glimt
Innholdet i de informative sidene, tekst og bilder, er stort sett kopiert i fra den gamle hjemmesiden. For at FKS skal framstå mer moderne og innbydende, så bør innholdet kanskje omstruktureres, skrives om og presenteres i et mer moderne format som står i takt med tiden vi lever i.
Web-Design
Utseende på en portal vil det alltid være mange meninger om. Heldigvis så er portalen bygget opp på en måte som gjør det er relativt enkelt å endre utseende, nesten som å bytte klær. Ang design så tror jeg det er riktig å slippe til yngre krefter. Et bilde sier mer en 1000 ord, sant. Sånn er det nesten med Web-Design også. I dag finnes det egne portaler hvor du kan se igjennom og «prøvekjøre» forskjellige web-design kit, og se hvordan «designet» ser ut på mobil, PC og nettbrett. Finner du et design som du mener passer knallbra til FKS, så må du for all del ikke holde det hemmelig. En aktuell portal for prøvekjøring er: https://templately.com/
Å skifte ut designet på hele portalen er litt mer jobb enn å skifte bukse. Alt er relativt. Men, blir vi enige om å gå for et nytt design, så kan det gjøres systematisk i bakgrunnen, bit for bit. Når alle komponentene har fått nye klær og ny sminke, så går vi online med nytt design. Jobben er basert på frivillig arbeid, så da må det nesten gjøres slik. I disse dager driver jeg opplæring av nye «designere» i sentralstyret og i lokalavdelinger.
Samarbeid
WordPress er laget med henblikk på at brukere med ulik kompetanse kan logge seg på og publisere artikler og informasjon. Administrator skal legge ting til rette for dette. WordPress har trygge arenaer hvor nybegynnere kan få prøve seg fram og bli kjent med hjemmesiden. De som synes det er gøy å jobbe med Web, vil utvikle seg og kan få mer ansvar i takt med økende kompetanse.
Britt Inger og Heidi jobber veldig bra med å publisere artikler, og viser interesse for Web-Design. Takhøyde er viktig. Det er lov å gjøre feil. Hyppige oppdateringer, aktivitet og nye innlegg er mye viktigere enn at alt ser perfekt ut. Alle i foreningen er velkommen til å bidra.
Eksterne bidrag
WordPress plattformen er kjent. Det vil si at vi kan betale eksterne ressurser, både forfattere og designere til å bidra med innhold. Dette kommer jeg tilbake til.
Nettbutikk
Jeg vet Rune ønsker seg en nettbutikk. Det finnes flere løsninger, men den mest populære for WordPress er «WooCommerce». Den finnes i både gratis og betalt utgave, og er ikke vanskelig å implementere.
Egen tilgang for betalende medlemmer
VG har VG+, så da kan vel vi lansere FKS+. Teknologien er allerede tilgjengelig. Det vi må gjøre først, er å få fart på produksjon av artikler og lesestoff.
Automatisk oppdatering av nøkkeldata fra StyreWeb til hjemmesiden
StyreWeb kjører på Microsoft ASP.NET, og det finnes nå teknologi som kan få vår portal til å abonnere på data fra StyreWeb. En aktuell setting her kan være å få oppdatert informasjon om hvem som er leder, sekretær, kasserer med mer i de forskjellige lokalavdelingene. En forutsetning for å gå i gang med et prosjekt som dette er tillatelse og gjerne samarbeid med StyreWeb. Husk på at StyreWeb tilbyr en egen hjemmesideløsning for kundene sine. Et salgsargument som de bruker er nettopp automatisk oppdatering av informasjon fra StyreWeb sin database og ut til StyreWeb-hjemmesiden. Trå varsomt …
Øke vår synlighet på internett – Yoast SEO/Google Search Console.
Teknologien er allerede installert og står i automatisk modus. Det fungerer for så vidt greit, men hver artikkel, side eller hvert innlegg kan optimaliseres individuelt med hensyn på synlighet i søkemotorer. Vi kan bestemme hvordan artikkelen skal se ut og fremstå i søkeresultater på Google. Det er ingen hemmelighet at Google prioriterer søkemotoroptimaliserte sider. Gjør vi vår del av jobben, så øker trafikken på hjemmesida vår takket være Googles algoritmer. Jobben tar noen minutter pr artikkel, og bør egentlig gjøres av de som publiserer artikkelen. Jeg lager gjerne en instruksjonsvideo om dette. For øvrig finnes det masse informasjon om dette på YouTube. Søk på Yoast SEO.
Markedsføring
Økt synlighet gir mer trafikk. Jo flere som er innom hjemmesia jo bedre markedsføringsverdi får den. Leier vi inn eksterne tilbydere så vil de også kunne bruke vår markedsføringsverdi som en del av betalingen. I praksis vil det si at konsulentene får lov til å legge ut reklame på vår hjemmeside.
Bruke statistikken fra Google
Via plugg-in modulen Yoast SEO så samler Google Search Console inn masse statistikk om alt som skjer på portalen vår. Hver måned får jeg en fyldig rapport om hva som er mest populært. Ved å logge meg inn på Google Search Console så kan jeg få den siste oppdaterte statistikken belyst i fra alle mulige vinkler. Hvem som helst kan lage seg en konto på Google Search Console. Jeg kan dele ut tilgang til statistikken for vår portal. Det er ingen hemmelighet hva web-surferne våre er mest interessert i. Det er et menypunkt som heter smerteklinikker. Gå inn på siden vår å se hva vi skriver om smerteklinikkene: https://www.kroniskesmerter.no/smerteklinikker/
Vi må få ut finger’n og produsere lesestoff!
Religiøse fastleger
Min periode i sentralstyret har vært en berg-og-dalbane opplevelse. Den heftigste nedturen skyldes noe helt annet enn foreningsarbeid. Her er historien.
I 2012 var jeg innom smerteklinikken på SUS i Stavanger. Jeg ble satt på et nytt preparat som hadde god effekt på mine smerter. Det må være lov å si at det er snakk om et opiat. Smertespesialisten på sykehuset fortalte meg at jeg sannsynligvis måtte komme tilbake om 4-5 år for å gå over på en annen type medisin. Dette på grunn av tolleranseoppbygging. Legen hadde helt rett han, etter 3-4 år så måtte jeg øke dosen for å få samme smertestillende effekt. Etter hvert ble dosen for høy. Jeg bad fastlegen min om å få en henvisning til smerteklinikken, for å få vurdert en annen type medisin mot smerter. Men fastlegen min nektet å gi meg en henvisning til smertespesialist! Jeg utfordret fastlegen mange ganger på hvorfor han ikke ville samarbeide med smerteklinikken. Jeg fikk ingen gode svar.
Til slutt begynte fastlegen å prate om å gå i kirka…hva har den norske kirke med min smerte behandling å gjøre?? Her er det ikke håp, denne legen er det bare gi opp, tenkte jeg. Sukk. Jeg måtte finne en ny fastlege som er villig til å samarbeide med smerteklinikken på SUS. Det tok sin tid å bytte fastlege, og det var også lang ventetid på smerteklinikken. Da jeg endelig kom inn på smerteklinikken høsten 2019, så hadde jeg stått på de samme sterke tablettene i nesten 8 år. Derfor ble prosessen med å rotere over på et annet preparat betydelig lengre og mer smertefull en den kunne ha vært, dersom retningslinjene til smerteklinikken hadde vært fulgt. I praksis så var jeg sengeliggende hele vinteren 2019/2020. I april 2020 kunne jeg gjenoppta jobben med ny hjemmeside.
På grunn av den vemmelige fastlegen, så vurderte jeg å gå til privatlege og privat smerteklinikk. Etter en liten «Research» kom jeg fram til at det ikke var så lurt. Ved langvarig bruk av smertestillende opiater så er det best å holde seg til en fastlege som samarbeider med en offentlig smerteklinikk. Man må være frisk for å overleve som smertepasient.
Harmonisk ledelse og lobbyvirksomhet
Høsten 2019 var jeg godt i gang med å utvikle en ny portal. Plutselig fikk jeg beskjed om å overta arbeidet med en annen hjemmeside, barnehodepine.no.
I tillegg mente Rune at jeg også skulle bli redaktør for Glimt, foreningens tidsskrift.
Jorunn satte i gang med å overtale meg til å si ja til Redaktørjobben. Hun fortalte at det var en enkel jobb som alle kunne utføre uten å bruke mye tid…
Videre så ble jeg invitert til middag hjemme hos Birger og Inger. Hyggelig det, men under middagen sier Birger at jeg SKAL overta redaktørjobben for Glimt…
Hmm, hva er det for slags forening jeg har meldt meg inn i? Og, hva er dette for slags slalåm kjøring av en ledelse? Jeg kan en ting og to om gjennomføring av prosjekter. For å få resultater så må man fokusere på det man holder på med. Og så må man jobbe fokusert og målrettet mot det man vil oppnå. Gaper man over for mye så får man ikke ferdigstilt noe som helst.
For å få anledning til å utvikle en ny webportal, var jeg nødt til å sette opp tydelige grenser ovenfor sentralstyret og andre som drar sentralstyret i ørene. Man kan vel si at jeg måtte bite i fra meg for å få arbeidsro.
Underveis har jeg vurdert arbeidsomfanget med barnehodepine portalen. Jeg skrev og publiserte et par innlegg på portalen før jeg la prosjektet på is, for å kunne fokusere fult og helt på vår hjemme side. Etter at vår hjemmeside ble publisert, så har jeg integrert barnehodepine inn under vår portal.
Glimt
Tidvis lurte jeg faktisk på om jeg var blitt lokket inn i sentralstyret bare for å få redaktørjobben slengt i fanget.
Bladet har mye til felles med hjemmesiden og er en vital del av foreningen. Glimt bidrar med markedsføring, økt synlighet og egenprodusert informasjon. Tidsskriftet er både en del av sjelen vår og en del av vårt ansikt utad, og betyr derfor mye for medlemmene. Utgivelsen av Glimt har i praksis stoppet opp. Det er et tegn på at noe er alvorlig galt.
Jeg takket tydelig nei til redaktørjobben, og jeg skal etterhvert forklare hvor. På grunn av alt maset så har det hele tiden surret en tråd i bakhodet mitt, hva er egentlig greia med Glimt? Rent tentativt har jeg derfor flere ganger tatt på meg redaktørhatten, og etter beste evne analysert situasjonen for å sortere ut av problemene med Glimt. Hva er det som er galt? Videre så tegner jeg opp en form for diagnose og peker ut noen tiltak som kanskje kan få fart på Glimt igjen. En ny redaktør vil nødvendigvis ikke gjøre så mye fra eller til. Denne prosessen har gitt meg god innsikt i foreningens tilstand og hvordan foreningen drives på godt og vondt.
Dette kapitlet er på en måte en kronikk om Glimts velbefinnende, og jeg vil understreke at det er basert på mine opplevelser og min oppfatning av situasjonen. Det kan utmerket godt være informasjon og forhold som jeg har oversett eller ikke er klar over. Derfor oppfordrer jeg egentlig alle til å være med å belyse tematikken rundt Glimt. I foreningen har Glimt med seg mye energi, følelser og meninger. Kanskje er det et minefelt? Jeg ønsker ikke å kappe hode av noen, men jeg sier det jeg mener.
Foreningens Tilstand
Hvordan fungerte Glimt i gamle dager? Hvem var det som skrev artiklene? Jeg får forskjellige svar, det kommer an på hvem jeg spør. Bladet har uansett blitt utgitt regelmessig i lengre perioder, så en viss form for harmoni i mellom aktørene må det jo ha vært. Sentralstyret, lokalavdelingene og redaktøren klarte å samarbeide med å få ut 4 nummer i året. Men, nå går det veldig tregt.
Jeg fikk et lynkurs i redaktørvirksomhet av Birger, en tidligere redaktør i Glimt. Han sier at utgivelsen stoppet opp fordi han ikke fikk stoff til bladet. Det er ingen som skriver. Har folk mista piffen eller hva er det som har skjedd?
Sitte stille å lytte
Det er her foreningens tilstand kommer inn i bildet. Jeg er jo ganske fersk i foreningen, men jeg har likevel observert at ikke alt er som det kanskje burde være. Ved bare å sitte stille å lytte til ordlyden, tonen og språkbruken som føres i møter, både sentralt og lokalt, så er det i hvert fall for meg helt tydelig at foreningen har (gamle) interne konflikter som lever videre i beste velgående. Det er veldig synd. Frustrasjon og irritasjon preger aktørene på en uheldig måte. Det suger masse energi som ellers kunne gått med til produktivt foreningsarbeid, som å skrive artikler til Glimt eller hjemmesiden. Konfliktene bremser engasjementet og manifesterer seg på flere måter, blant annet i forholdet mellom sentralstyret og lokalavdelingene. Den gjensidige tilliten som hele foreningen er avhengig av svekkes. Samarbeid mellom aktørene i foreningen stopper opp. Glimt er et produkt av lagarbeid og engasjement, men når motivasjon og arbeidsglede spises opp av interne konflikter, så går det veldig trått. Vi må bare ta situasjonen til etterretning. Hva består konfliktene av? Hvordan kan vi påvirke konfliktnivået? Kanskje blir det verre før det blir bedre?
Ja vel?
For å sette meg inn i redaktørjobben pratet jeg også med Rune. Jeg foreslo for ham at vi kan produsere lesestoff ved at alle sentralstyremedlemmene regelmessig skriver en liten spalte om hva de jobber med i styret. Kanskje kan et slikt tiltak være med på å bygge opp og vedlikeholde en gjensidig tillit i foreningen. Rune avviser forslaget kontant og sier at vi i sentralstyret ikke skal skrive, vi skal drive forening, sier han. Videre prater jeg med Rune om å bruke eksterne kilder, alt fra å «outsource» hele redaktørjobben til å betale skribenter for enkeltartikler. Rune aviser også dette, han sier det vil koste alt for mye penger og er helt uaktuelt. Jeg spør da Rune om hvem han mener skal bidra med stoff til Glimt. Rune sier at det er det lokalavdelingene som skal gjøre.
En smule tankefull
Etter samtalen med Rune så ble jeg en smule tankefull, for å si det forsiktig. Dersom jeg skulle få fart på Glimt under disse kriteriene, så måtte jeg altså sette i gang å piske lokalavdelingene. Slik jeg har loddet stemningen mellom sentralstyret og lokalavdelingene, så vil dette øke konfliktnivået. For meg er det helt uaktuelt å gjøre noe sånt. Derfor takket jeg nei til redaktørjobben. I sentralstyre så eksisterer det for øvrig en generell fobi mot skriftlig arbeid. Ingen vil skrive på vegne av foreningen. Mine forslag om produksjon av skriftlig materiale i sentralstyret ble som regel avskrevet med at «det er det lokalavdelingene som skal gjøre.»
Den eneste måten jeg kan forstå Rune og sentralstyrets holdninger på, er at de er preget av (gamle)interne konflikter i foreningen. Situasjonen er trist og står i veien for ny kreativitet. Noe av problemene med Glimt tror jeg ligger her.
Skriftlig arbeid er ekstremt viktig for en bedrift, et parti, eller en forening. Det handler om samspill mellom mennesker og hvordan vi blir oppfattet av andre. Sentralstyrets holdninger i så måte er en direkte årsak til at jeg ikke er komfortabel med å sitte i styret.
Hva hever konfliktnivået?
Ligger foreningen i grøfta? Skriftlig arbeid har nesten stoppet opp, gamle strider ulmer, medlemstallet synker. Hva gjør vi nå? For å kunne peke ut effektive tiltak, så har jeg forsøkt å sette meg inn i hva som kan ha vært gjort feil. I mitt perspektiv er det naturlig å fokusere på spenningen mellom sentralstyret og lokalavdelingene. Det er fordi jeg har førstehåndserfaring på området og fordi en utligning her vil ha størst kost/nytteverdi. De gamle interne konfliktene tror jeg ikke vi får gjort så mye med, men hvis vi ser på hva som sannsynligvis har eskalert konfliktnivået ytterligere, så kan det være en del å lære.
Sentralt – Manglende åpenhet
Sentralstyre er ikke transparent. Gardinene er trukket for. Lite informasjon slippes ut. Overfor medlemmene så opptrer sentralstyre nesten som et lukket regime. Medlemmene blir skeptiske og lurer på hva sentralstyret bruker foreningens penger til. Sentralstyrets manglende åpenhet er med på å undergrave den gjensidige tilliten som enhver forening er avhengig av. At sentralstyre ikke informerer medlemmene om sitt arbeid vil selvfølgelig øke konfliktnivået.
Sentralt – Handlingslammelse
Utover arrangementer så er det ikke så mye mer som skjer. Og hvis det skjer noe mer internt i sentralstyret så får jo medlemmene ikke vite om det, fordi sentralstyret skal jo ikke skrive, de skal drive forening, sant. Brorparten av mine forslag til skriftlig kommunikasjon blir nedstemt. Ser vi på protokoller og møtereferater så er det svært vanskelig å danne seg et bilde av hva styret egentlig holder på med. At sentralstyret heller ikke setter i gang strakstiltak for å få fart på Glimt forsterker inntrykket av handlingslammelse. I sum så bidrar dette til økt konfliktnivå.
Sentralt – Bruk av mye penger
Hadde sentralstyret iverksatt effektive tiltak for å få fart på Glimt, vist engasjement og nyskapende kreativitet og etter hvert også hyggelige resultater, så hadde det vært helt ok å bruke masse penger. Men styret står nesten på stedet hvil og gjør de samme tingene som de alltid har gjort, sånn ser det i hvert fall ut for medlemmene. Selv under en periode med pandemi så har sentralstyret klart å øke pengebruken. Pengene går med til reising, til å bo på hotell, spise på restauranter og kjøre arrangementer. Konfliktnivået økes ytterligere.
Nå ble det mye plukking på sentralstyret, men sentralstyret er jo en sentral del av foreningen (No phun intended).
Med all respekt: Alle i sentralstyret brenner for FKS og bruker masse tid på foreningsarbeid. I denne meningsytringen så ønsker jeg å løfte debatten om Glimt opp i dagslyset, og da eksponeres også sentralstyret. Målet er å få fart på Glimt. Noe av det beste som kan skje er at sentralstyret kommer på banen og deltar.
Lokalavdelingene bidrar ikke
Rundt om i lokalavdelingene så har vi ressurspersoner som behersker norsk skriftlig og samtidig har ryggrad til å publisere egne tekster i offentlige fora. Men, de bidrar ikke med stoff til Glimt, i hvert fall ikke i samme grad som tidligere. Som innholdet i hele kapitlet om Glimt viser, så mener jeg årsakene er mange og komplekse, men det går hovedsakelig på manglende gjensidig tillit, og at foreningens drivstoff – felles engasjement – spises opp av interne stridigheter.
Jeg forstår at sentralstyret blir provosert av at lokalavdelingene ikke bidrar, og opplever å bli sviktet av sine egne. Dersom Glimt ikke blir utgitt så blir medlemmene misfornøyde og sentralstyret får skylda. Konfliktnivået øker ytterligere. Det er en ond sirkel.
Jeg kan bekrefte at sentralstyret har vært rimelig desperate. Jeg kom som nevnt inn i styret for å lage ny hjemmeside, men etter at jeg skrev én artikkel så skulle hele styret inklusive valgkomiteen ha meg til å bli redaktør i Glimt. Jeg måtte bli morsk i stemmen for å få slutt på maset.
Hva skal til for å få fart på Glimt?
Går det an å finne måltall på hvor godt foreningen drives. Jovisst, statistikken rundt antall medlemmer kan analyseres. Et interessant tall er andelen av nye medlemmer som bare er medlem i ett år. De tar én munnfull med FKS og spytter det ut igjen… Bruker vi feil krydder? I dag kan vi bruke markedsanalyseverktøy som forteller oss hvilken meny vi bør tilby for å beholde både nye og gamle medlemmer. Bruker vi mulighetene?
Glimt er også et følsomt instrument som bringer med seg masse data til å beskrive foreningens tilstand. Hvor ofte blir Glimt faktisk utgitt? Hvor mange sider med interessant innhold har hver utgivelse? Hvor stor er andelen av egenprodusert materiale? Hvem er det som skriver artiklene? Hvordan er arbeidsfordelingen mellom sentralstyre og lokalavdelinger? Hvordan er bidragene fordelt mellom lokalavdelinger? Sikkert mye artig statistikk å leke seg med her. Mitt poeng er at måten foreningen drives på selvfølgelig virker inn på Glimt. Akkurat som vedtektene så går Glimt som en nervetråd igjennom alle ledd i foreningen. Når Glimt stopper opp så er det ikke på grunn av mangel på redaktør eller blekk, men det er mangel på drivstoff – felles engasjement, sentralt og lokalt.
Nivået på interne konflikter må ned. En opplagt løsning er å reversere alt som bidrar til eskalering. Det er ikke gjort over natten. Foreningen er konservativ med en høy gjennomsnittsalder. Det er som å navigere en supertanker i trangt farvann. Vi trenger kanskje en los. En nøytral redaktør som er informert om foreningens tilstand, og som kjenner markedet for produksjon av tidsskrifter. I dagens kompliserte verden tror jeg foreningen gjør lurt i å investere en del penger i dette. En ting er å finne en egnet redaktør som i en overgangsfase kan bygge opp og smøre maskineriet i Glimt. Minst like viktig er det å finne ressurser som kan forfatte Glimt. Dersom vi nå på kort sikt bruker en del av foreningens midler til å få fart på Glimt igjen, så tror jeg konfliktnivået vil senkes. Over tid så vil vi se nytt engasjement og deltagelse vokse fram i fra lokalavdelingene. Glimt er som nevnt et produkt av felles engasjement, sentralt og lokalt.
Jeg forsøker å peke ut noen kortsiktige tiltak. Listen er ikke komplett. Jeg oppfordrer andre til å engasjere seg i saken.
På kort sikt:
Skrivejobben – «Innholds forfattere»
Vi har masse å skrive om. Jeg kan sikkert lage en egen artikkel om publiserbart materiale. Flaskehalsen ligger i at selve forfatterjobben tar tid, mye tid, og at det å publisere det man skriver kan være en belastning for noen, det har jeg all respekt for. Derfor, skal vi først bruke penger på noe nå, så måtte det være å investere i eksterne ressurser som kan gjøre skrivejobben for oss. Spot on. Her åpner portalen vår en mulighet for oss. Hjemmesider for foreninger og små bedrifter er et marked for «Innholds forfattere». Det er freelancere og konsulenter som har spesialisert seg på å oppdatere hjemmesider med artikler og annet innhold. De finnes i forskjellige prisklasser. Mange er unge, fremadstormende og ønsker å starte en karriere innen Web-Utvikling. De trenger erfaring på CV’n sin. I dette markedet så kan vi finne «rimelige» skribenter som også ønsker å vise frem sine WordPress kunnskaper. For å lage en FKS web-artikkel så trenger konsulenten en referanse, bilder, stikkord og kanskje en kort telefon samtale med en aktuell kilde i FKS. Verre enn det er det ikke, artikkelen skrives på under én time, og er like aktuell for Glimt som for Web. Konsulentene bruker også Google søkemotor optimalisering og egne markedsføringsverktøy som øker vår synlighet på nettet. Markedsføring på vår portal kan som nevnt også være en del av betalingen til konsulenten.
Felles redaksjon for Glimt og Web-innhold
Stoff som skrives til hjemmesiden kan også brukes i Glimt. Noen artikler kan med fordel publiseres i Glimt før de publiseres på nettet. Jeg foreslår å oppnevne en felles redaksjon for Glimt og nettsiden. En gruppe som fokuserer på skriftlig arbeid og produksjon av lesestoff. På kort sikt så går jobben ut på å bestille artikler fra eksterne ressurser. Etter hvert som Glimt kommer på beina, så reduseres konfliktnivået og misnøyen i foreningen. Da tror jeg som sagt lokalavdelingene etter hvert også kommer på banen med individuelt engasjement. Målet må jo være å få en synergieffekt med foreningsarbeid på tvers av fylkesgrensene. Da blir i så fall redaktørens jobb å sitte å peke på artikler og innlegg.
Våre forfattere – en del av sjelen til FKS
Medlemmer av FKS som behersker norsk skriftlig og skriver offentlig på vegne av FKS, er egentlig en uvurderlig ressurs for foreningen. Jeg er dypt sjokkert over at sentralstyret ikke ser ut til å forstå dette. I stedet for at sentralstyret tar skribenter for gitt, så foreslår jeg at foreningen bør belønne våre forfattere. Godtgjørelse i form av fribilletter til arrangementer, deltagelse i møter, eller en pose med klingende mynt. Det vil garantert stimulere produksjonen av ekte egenprodusert lesestoff, en del av sjelen til FKS.
Arrangementer
Skriftlig arbeid, språket vårt, er et mye kraftigere verktøy enn arrangementer på et hotell. I dag, over tid, så eksponeres en godt skrevet artikkel ut til mange, mange flere mennesker. Det er takket være den rivende utviklingen i IT bransjen, samtidig med at Glimt ligger tilgjengelig på alle landets smerteklinikker. Selvfølgelig skal vi ha arrangementer. Arrangementer åpner også opp en kilde til lesestoff som nesten ligger urørt. Sammenkomstene bør markedsføres med mer krydder og substans enn i dag, men først og fremst så bør de følges opp med fyldige reportasjer både i Glimt og på hjemmesia. Dette vil medlemmene garantert sette pris på. Å bruke eksterne ressurser eller betale våre egne forfattere for å få denne jobben gjort i tide, er vel anvendte penger. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Da vi i 2020 hadde et arrangement med smerteklinikken i Tromsø, så tok jeg på meg jobben med å skrive en artikkel om dette. Men, jeg har enda ikke fått gjort jobben. Tiden strekker ikke til og jeg kan sikkert komme med massevis av unnskyldninger. Resultatet blir uansett at artikkelen ikke skrives. Flere i foreningen har sikkert samme erfaring. Det er skrivejobbene som er flaskehalsen, og jeg håper Rune nå tar de nødvendige grepene og investerer penger der hvor de gir best avkastning. Pengene har vi.
Bruk nå nødvendige midler til å kickstarte produksjon av nøye utvalgte artikler og lesestoff. Belønningen kommer i form av nytt engasjement fra motiverte lokalavdelinger. Samarbeid og felles engasjement, hva mer kan et sentralstyre ønske seg?
På lengre sikt
Hovedansvaret hviler på sentralstyret som disponerer mesteparten av foreningens penger. Målet er å komme på bølgelengde med lokalavdelingene, medlemmene og sammen ta vare på engasjementet, energien, altså drivstoffet til foreningen.
Et fundament for normal drift av en landsdekkende forening er gjensidig tillit mellom aktørene. Da er åpenhet et «must». Sentralstyret må fortelle medlemmene hva de jobber med, og de må bruke et språk som folk forstår. Skriv i Glimt og på hjemmesia. Å la være å gjøre dette er som å stikke hull i drivstofftanken.
Kapasitet
Hva har sentralstyret kapasitet til? Kan vi stille krav?
I dag kjører sentralstyret fysiske arrangementer. Joda, de gjør også masse andre ting som krever tid, tro meg.
For å vokse, eller kanskje for å overleve, så må vi bruke mer ressurser på markedsføring og produksjon av kvalitetsinnhold til både Glimt og Web. Vi kan bruke moderne markedsanalyse til å finne ut eksakt hva våre (unge nye) medlemmer ønsker at vi skal levere. Å utnytte dagens teknologi er kompliserte oppgaver, og det blir ikke lettere med tiden heller. En gigantisk oppgave. Hvem skal ta jobben? Sentralstyret, slik jeg kjenner det, har ikke kapasitet. Men sentralstyret kan heller ikke sitte stille å peke på lokalavdelingene, det må ta grep og organisere. Få ut finger’n!
Tidligere foreslo jeg å oppnevne en felles redaksjon for Glimt og Web. Denne arbeidsgruppen kan fint bevilges mer penger og utvides til å jobbe med markedsføring. Gruppa bruker eksterne ressurser etter behov, utfører skrivejobber på vegne av sentralstyret, forener og belønner alle våre dyktige lokale forfattere med mer. Ved å etablere og utvikle en slik stab, så kan sentralstyret effektivt ta i bruk det kraftigste verktøyet vi har i fredstid, norsk skriftlig, og inspirere medlemmer til engasjement og deltagelse i foreningsarbeid.
